Skolekunnskap – bruksanvisning til KI i norsk skole

7. nov. 2026 · @Ole

Bokmål

Skolekunnskap er en nettside der du kan stille spørsmål til en KI-lærer som svarer på norsk bokmål. Siden er én fil, https://www.aamot.io/software/skolekunnskap/norsk-skole.html

Den kan bruke enten Ollama på din egen maskin eller Metas Llama API.

Dette trenger du

• En moderne nettleser, for eksempel Firefox, Chrome eller Safari
• Enten Ollama installert på maskinen (ollama.com) med minst én modell lastet ned, for eksempel ollama pull llama3.2
• Eller en API-nøkkel fra Meta Llama API (llama.developer.meta.com)

Kom i gang med Ollama

1. Start Ollama slik at den tillater nettsiden: OLLAMA_ORIGINS="*" ollama serve
2. Åpne norsk-skole.html i nettleseren.
3. Velg «Ollama (lokal)» under Tilkobling. Adressen er http://localhost:11434.
4. Trykk «Hent» ved Modell og velg en modell fra listen.

Kom i gang med Meta Llama API

1. Åpne norsk-skole.html i nettleseren.
2. Velg «Meta Llama API» under Tilkobling. Adressen er https://api.llama.com/compat/v1.
3. Lim inn API-nøkkelen i feltet API-nøkkel.
4. Behold standardmodellen eller trykk «Hent» for å velge en annen.

Slik bruker du siden

• Velg fag: Trykk på et fag i venstre panel, for eksempel Matematikk eller Historie. Læreren tilpasser svarene til faget.
• Still et spørsmål: Skriv i feltet nederst og trykk Enter eller «Spør». Shift+Enter gir ny linje.
• Bruk forslag: På en tom side ser du tre eksempelspørsmål. Trykk på ett for å sende det.
• Stopp et svar: Trykk «Stopp» mens læreren skriver.
• Begynn på nytt: Trykk «Ny time» øverst til høyre. Samtalen slettes.
• Endre læreren: Feltet Lærerinstruks styrer hvordan læreren svarer. Du kan for eksempel be om kortere svar eller et bestemt klassetrinn.

Personvern

Innstillinger og API-nøkkel lagres bare i nettleseren din. Samtalen lagres ikke. Med Ollama blir alt på din egen maskin. Med Llama API sendes spørsmålene til Meta. Ikke del siden med andre mens en ekte nøkkel ligger lagret i den.

Feilsøking

Nynorsk

Norsk Skole er ei nettside der du kan stille spørsmål til ein KI-lærar som svarar på norsk bokmål. Sida er éi fil, norsk-skole.html. Ho kan bruke anten Ollama på din eigen maskin eller Llama API frå Meta.

Dette treng du

• Ein moderne nettlesar, til dømes Firefox, Chrome eller Safari
• Anten Ollama installert på maskina (ollama.com) med minst éin modell lasta ned, til dømes ollama pull llama3.2
• Eller ein API-nøkkel frå Meta Llama API (llama.developer.meta.com)

Kom i gang med Ollama

1. Start Ollama slik at han tillèt nettsida: OLLAMA_ORIGINS="*" ollama serve
2. Opne norsk-skole.html i nettlesaren.
3. Vel «Ollama (lokal)» under Tilkobling. Adressa er http://localhost:11434.
4. Trykk «Hent» ved Modell og vel ein modell frå lista.

Kom i gang med Meta Llama API

1. Opne norsk-skole.html i nettlesaren.
2. Vel «Meta Llama API» under Tilkobling. Adressa er https://api.llama.com/compat/v1.
3. Lim inn API-nøkkelen i feltet API-nøkkel.
4. Behald standardmodellen eller trykk «Hent» for å velje ein annan.

Slik bruker du sida

• Vel fag: Trykk på eit fag i venstre panel, til dømes Matematikk eller Historie. Læraren tilpassar svara til faget.
• Still eit spørsmål: Skriv i feltet nedst og trykk Enter eller «Spør». Shift+Enter gir ny linje.
• Bruk forslag: På ei tom side ser du tre døme på spørsmål. Trykk på eitt for å sende det.
• Stopp eit svar: Trykk «Stopp» medan læraren skriv.
• Byrj på nytt: Trykk «Ny time» øvst til høgre. Samtalen blir sletta.
• Endre læraren: Feltet Lærerinstruks styrer korleis læraren svarar. Der kan du til dømes be om kortare svar, eller om at læraren skal svare på nynorsk.

Personvern

Innstillingar og API-nøkkel blir berre lagra i nettlesaren din. Samtalen blir ikkje lagra. Med Ollama blir alt verande på din eigen maskin. Med Llama API blir spørsmåla sende til Meta. Ikkje del sida med andre medan ein ekte nøkkel ligg lagra i henne.

Feilsøking

Knappar og meldingar i sjølve sida står på bokmål, og er derfor gjengitt på bokmål her.

Davvisámegiella

Merknad: Denne delen er skrevet av Claude og bør kontrolleres av en som har nordsamisk som morsmål før den tas i bruk.

Norsk Skole lea neahttasiidu gos sáhtát jearrat gažaldagaid KI-oahpaheaddjis. Oahpaheaddji vástida girjedárogillii. Siidu lea okta fiila, norsk-skole.html. Dat sáhttá geavahit Ollama iežat dihtoris dahje Meta Llama API.

Dán don dárbbašat

• Ođđaáigásaš neahttalohkki, omd. Firefox, Chrome dahje Safari
• Ollama dihtoris (ollama.com), unnimusat okta modealla viežžojuvvon, omd. ollama pull llama3.2
• Dahje API-čoavdda Meta Llama API:s (llama.developer.meta.com)

Álggat Ollamain

1. Álggat Ollama nu ahte dat dohkkeha neahttasiidu: OLLAMA_ORIGINS="*" ollama serve
2. Raba norsk-skole.html neahttalogus.
3. Vállje «Ollama (lokal)» Tilkobling-vuolde. Čujuhus lea http://localhost:11434.
4. Deaddil «Hent» Modell-bálddas ja vállje modealla listtus.

Álggat Meta Llama API:in

1. Raba norsk-skole.html neahttalogus.
2. Vállje «Meta Llama API» Tilkobling-vuolde. Čujuhus lea https://api.llama.com/compat/v1.
3. Lávčče API-čoavdaga API-nøkkel-gieddái.
4. Doala standárdamodealla dahje deaddil «Hent» vai sáhtát válljet eará modealla.

Nu geavahat siidu

• Vállje fága: Deaddil fága gurut bealde, omd. Matematikk dahje Historie. Oahpaheaddji heiveha vástádusaid fágii.
• Jeara gažaldaga: Čále vuolimus gieddái ja deaddil Enter dahje «Spør». Shift+Enter addá ođđa linnjá.
• Geavat evttohusaid: Guoros siiddus leat golbma ovdamearkagažaldaga. Deaddil ovtta sáddet dan.
• Bisset vástádusa: Deaddil «Stopp» go oahpaheaddji čállá.
• Álggat ođđasit: Deaddil «Ny time» bajimus olgeš bealde. Ságastallan sihkkojuvvo.
• Rievdat oahpaheaddji: Lærerinstruks-gieddi stivre mo oahpaheaddji vástida. Doppe sáhtát omd. bivdit oanehis vástádusaid.

Persovdnasuodjalus

Heivehusat ja API-čoavdda vurkejuvvojit dušše du neahttalohkkái. Ságastallan ii vurkejuvvo. Ollamain buot bissu du iežat dihtoris. Llama API:in gažaldagat sáddejuvvojit Metai. Ale juoge siidu earáiguin go duohta čoavdda lea vurkejuvvon dasa.

Váttisvuođaid čoavdin

Boalut ja dieđáhusat siiddus leat girjedárogillii, ja danne leat dás girjedárogillii.

Oct 25, 2026 · @OleAamot

About gPhoto 3.0.1

gPhoto 3.0.1 is the GNU Digital Camera Software for GNOME: a desktop app that talks to digital cameras and phones over USB through libgphoto2 and lets you browse the files on the device.

This guide covers installing gPhoto 3.0.1 from source on Fedora 44, freeing the device from the GNOME desktop so gPhoto can use it, and browsing a device’s directory. It was tested with a Motorola Moto 60 phone connected in USB PTP mode.

Requirements

Install everything in one go:

sudo dnf install libgphoto2 libgphoto2-devel gcc make autoconf automake libtool gettext-devel pkgconf-pkg-config wget

If ./configure later reports a missing library, install its -devel package with dnf and run ./configure again.

Installing from source

The build takes six commands and installs gPhoto under /usr/local by default.

1. Download the release tarball:wget https://www.gnomephoto.org/gphoto-3.0.1.tar.xz
2. Unpack it and enter the source folder:tar xvf gphoto-3.0.1.tar.xz && cd gphoto-3.0.1/
3. Generate the build system:./autogen.sh
4. Configure the build. Add --prefix=/usr if you want gPhoto installed alongside system packages instead of under /usr/local:./configure
5. Compile:make
6. Install:sudo make install

Keep the gphoto-3.0.1 folder; you need it to uninstall later.

Preparing the desktop

Stop GNOME’s GVFS camera and phone monitors before starting gPhoto. When a camera or phone is plugged in, GVFS claims the USB device so it can show up in Files, and only one program can hold it at a time.

pkill -f gvfs-gphoto2-volume-monitor
pkill -f gvfs-mtp-volume-monitor
pkill -f gvfsd-mtp

This is safe: the commands only end your own session’s background helpers, and they start again the next time you log in. Close the Files app first if it is showing the device.

Connecting your camera or phone

Connect the device by USB, put it in PTP mode, then confirm gPhoto can see it with gphoto --auto-detect.

1. Plug the camera or phone into the computer with a USB data cable.
2. On a phone, unlock it and set the USB mode to PTP. On the Motorola Moto 60, tap the USB notification and choose the photo transfer (PTP) option. On a camera, PTP is usually the default; check its USB or connection menu if not.
3. Stop the GVFS monitors (see Preparing the desktop) if they started again when you plugged in.
4. Check detection:gphoto --auto-detect

The command lists each detected device with its model and port, for example a usb: port number. An empty list means gPhoto cannot see the device; see Troubleshooting.

Note: the option has two hyphens, --auto-detect. Web pages often turn them into a single long dash (–), which the shell will not accept.

Using gPhoto

Start gPhoto from a terminal with gphoto once the device is detected.

gphoto

gPhoto opens a window showing the connected device. Use Directory Browse to walk the folders stored on it; on a phone in PTP mode this is typically the camera folder (DCIM) and its subfolders.

Keep the device unlocked and connected while browsing. Unplugging it or letting a phone switch USB mode ends the session; reconnect and start gPhoto again.

Open question: menu names and steps for copying photos to the computer are not yet documented here.

Troubleshooting

Most problems come from GVFS holding the device, the phone being in the wrong USB mode, or a missing build dependency.

Uninstalling and getting help

To remove gPhoto, run sudo make uninstall from the source folder you built in:

cd gphoto-3.0.1/
sudo make uninstall

The GVFS monitors you stopped return on your next login, so no cleanup is needed for them.

For releases, source tarballs and project news, see gnomephoto.org. The original install notes are in GPhoto 3.0.1 on Fedora 44.

How do I develope digital photos in GPhoto 3.0.1 on Fedora 45?

Open Terminal and run the following commands:

sudo dnf install libgphoto2

wget https://www.gnomephoto.org/gphoto-3.0.1.tar.xz

tar xvf gphoto-3.0.1.tar.xz

cd gphoto-3.0.1/

./autogen.sh

./configure

make

sudo make install

pkill -f gvfs-gphoto2-volume-monitor

pkill -f gvfs-mtp-volume-monitor

pkill -f gvfsd-mtp

gphoto –auto-detect

gphoto

Programvarepatenter er patenter på ideer, ikke på kode. Det er derfor de er så farlige for alle som skriver programvare, og det er derfor to av de mest respekterte stemmene i informatikken har advart mot dem i over 30 år.

Donald E. Knuth, forfatteren av The Art of Computer Programming og skaperen av TeX, og Richard M. Stallman, grunnleggeren av GNU-prosjektet og Free Software Foundation, kommer fra hvert sitt hjørne. Knuth argumenterer som matematiker. Stallman argumenterer som programmerer og frihetsforkjemper. De ender likevel på samme sted: programvare hører ikke hjemme i patentsystemet.

Kampen er ikke over. Europa sa nei til programvarepatenter i 2005, men patentkontorene har fortsatt å innvilge dem. Det gjelder også i Norge.

Knuth: algoritmer er matematikk

Knuths kjerneargument er enkelt: en algoritme er matematikk, og matematikk kan ikke eies. Han la det fram i et brev til det amerikanske patentkontoret 23. februar 1994, skrevet på vegne av en uroet fagmiljø.

Brevet har fire hovedpoenger:

• Skillet er umulig å trekke. Domstolene forsøkte å skille mellom «matematiske» og «ikke-matematiske» algoritmer. Knuth mente det var like absurd som da delstatsforsamlingen i Indiana på 1800-tallet prøvde å vedta at π er lik 3. Det finnes heller ikke noe meningsfullt skille mellom numeriske og ikke-numeriske algoritmer.
• Byggesteiner kan ikke ha eiere. Knuth sammenlignet algoritmepatenter med patenter på enkeltord: «Algoritmer er like grunnleggende for programvare som ord er for forfattere.» Ingen kunne brukt matematikk om man måtte betale lisens hver gang man brukte Pytagoras’ læresetning.
• Det ville stoppet hans eget arbeid. Knuth skrev at han ikke kunne ha laget TeX om programvarepatenter hadde vært vanlige i 1980. TeX brukes fortsatt til det aller meste av publisert matematikk og fysikk.
• Konkrete skader allerede da. Han pekte på patentene på Lempel-Ziv-komprimering og RSA-kryptering, som hindret andre programmerere i å bruke viktige algoritmer.

Knuth er ingen prinsipiell patentmotstander. Han har selv patenter på maskinvare. Poenget hans er at programvare er en annen type ting. Han mente at hele programvarebransjen slik vi kjenner den ikke ville eksistert om algoritmepatenter hadde vært utbredt på 1960- og 70-tallet.

Brevet har også en europeisk side. I april 2009 sendte Knuth det samme brevet til presidenten i Det europeiske patentkontoret (EPO), som innspill til EPOs storkammer i sak G 3/08, der nettopp grensene for programvarepatenter ble prøvd.

Enhetspatentet. Siden 1. juni 2023 har EU hatt et felles enhetspatent og en felles patentdomstol, Unified Patent Court (UPC). Én rettssak kan nå gi forbud i et stort antall land samtidig. Det gjør et innvilget programvarepatent mer verdt for den som eier det, og farligere for alle andre.

Norge: samme smutthull, mindre debatt

Norge har det samme unntaket som resten av Europa, og det samme smutthullet. Patentloven § 1 andre ledd sier at det som «bare utgjør» programmer for datamaskiner, ikke regnes som en oppfinnelse. Bestemmelsen er en gjennomføring av EPC artikkel 52 og skal tolkes i lys av konvensjonen og EPOs praksis. Norge har vært medlem av EPC siden 2008.

I praksis betyr det at norske regler følger EPO. En doktorgrad fra Universitetet i Bergen konkluderte med at adgangen til å patentere informasjonsteknologi går lenger enn mange tror. Den omfatter oppfinnelser som gjelder hvordan en datamaskin håndterer data, uansett formål. Ifølge avhandlingen kan man i Norge få patent på det som i realiteten er «ren programvare», for eksempel algoritmer for rangering av nettsider.

Norge står utenfor EUs enhetspatent og patentdomstolen. Patentstyret presiserer at enhetspatenter ikke gjelder her, og at UPC-avgjørelser ikke gjelder norske valideringer. Et europeisk patent må valideres i Norge for å gjelde her. Det gir en viss beskyttelse. Men norske utviklere som selger til EU-markedet, er like utsatt som alle andre.

For norske utviklere betyr dette:

• Opphavsretten er det reelle vernet. Koden din er beskyttet etter åndsverkloven fra første linje. Det er nok for de aller fleste.
• Patentrisikoen er reell, men usynlig. Den treffer gjerne først når et produkt har blitt populært nok til å være verdt et søksmål.
• Fri programvare er spesielt sårbar. Et prosjekt uten inntekter kan verken betale lisens eller føre en patentsak.
• Debatten er nesten fraværende. Der Europa hadde en stor folkebevegelse mot direktivet i 2005, har det vært lite offentlig debatt i Norge om hvordan Patentstyret og domstolene tolker «som sådan».

Hva vi bør kreve

Knuth og Stallman ba ikke om strengere eller bedre programvarepatenter. De ba om at programvare skulle holdes utenfor patentsystemet. Det kravet er like riktig i dag.

Konkret bør vi kreve:

1. At «som sådan» tolkes etter ordlyden. Unntaket i patentloven og EPC bør bety det det sier: programvare kjørt på en vanlig datamaskin er ikke en oppfinnelse, uansett hvor «teknisk» den beskrives.
2. At politikerne tar ansvar. Grensen for hva som kan patenteres, er et politisk spørsmål. Den bør ikke avgjøres stille av patentkontorer og storkamre.
3. At offentlige standarder er frie. Formater og protokoller som det offentlige krever, må kunne implementeres fritt, uten patentlisenser.
4. At norske myndigheter følger med. Når EPO og EU utvider praksisen, påvirker det også Norge. Det fortjener en åpen debatt her.

Knuth kunne skrive TeX fordi ideene han bygde på, var frie. Stallman kunne bygge GNU av samme grunn. Neste generasjon utviklere fortjener den samme friheten.

Kilder

• Donald E. Knuth: brev til U.S. Commissioner of Patents and Trademarks, 23. februar 1994
• Knuths innspill til EPO i sak G 3/08 (2009)
• Richard Stallman: «Software patents – Obstacles to software development», Cambridge 2002
• Europaparlamentet: forkastelse av programvarepatentdirektivet, 6. juli 2005
• LWN: The European software patent vote (2005)
• Osborne Clarke: EPO Decision G1/19 (2021)
• Universitetet i Bergen: «Programvare kan patenteres»
• Patentstyret: Enhetspatentet og den felles patentdomstolen
• Thommessen: EUs nye patentsystem og norske virksomheter

📻 GNOME Radio Studio

This centennial, GNOME Radio Studio is now available on the web, making it possible to listen to Internet radio stations directly from your browser. The studio currently features stations including NRK P1+ (Norway), BBC World Service (United Kingdom), and NPR (United States), with simple playback controls and volume adjustment. GNOME Radio continues its mission of helping users discover and listen to free, non-profit, and public radio from around the world through GNOME technologies and open standards.

Try it online:
https://www.gnomeradio.org/studio.html

GNOME Radio is free and open-source software and is part of the broader effort to make global radio accessible across desktop and web platforms. The latest releases include hundreds of international radio stations and interactive map-based discovery features.

#GNOME #OpenSource #InternetRadio #GTK #ThisWeekInGNOME

By Ole Kristian Aamot

Today I am pleased to announce the release of GNOME Radio 78.0, the latest version of the free and open-source Internet radio application for the GNOME desktop environment.

GNOME Radio 78.0 continues the project’s mission of providing easy access to public Internet radio stations from around the world through a simple, integrated desktop experience. The release includes 244 international radio stations and more than 100 city map markers, making it possible to discover radio broadcasts across continents directly from GNOME. GNOME Radio 78.0 is available for GNU/Linux, macOS, Windows (via WSL2), and the Web.

Screenshot

The screenshot above shows GNOME Radio 78.0 running on GNOME with the interactive world radio map and station browser.

What’s New in GNOME Radio 78.0

GNOME Radio 78.0 for GNOME 50 introduces updated station data, improved geographic radio discovery, expanded international coverage, and continued support for modern desktop platforms. The release also includes Vatican City radio coverage and ongoing improvements to the user experience.

Installation

Debian 14 / Ubuntu 26.04

“`bash
wget https://www.gnomeradio.org/~ole/ubuntu/gnome-radio_75.0-1_amd64.deb
sudo dpkg -i gnome-radio_75.0-1_amd64.deb
“`

Fedora 44

“`bash
sudo dnf install https://www.gnomeradio.org/~ole/fedora/RPMS/x86_64/gnome-radio-78.0-1.fc44.x86_64.rpm
“`

Fedora Asahi Remix 43

“`bash
sudo dnf install https://www.gnomeradio.org/~ole/fedora/RPMS/aarch64/gnome-radio-76.0-1.fc43.aarch64.rpm
“`

macOS (MacPorts)

“`bash
sudo port install xorg-server
sudo port install gnome-radio
“`

Windows 11 (WSL2)

“`bash
wsl.exe –install Fedora-43
sudo dnf install gnome-radio
“`

Build from Source

“`bash
git clone https://github.com/aamotsoftware/radio.git
cd radio
autoreconf
./configure
make
sudo make install
gnome-radio
“`

Installation instructions are available from the official GNOME Radio website.

Project History

GNOME Radio is the continuation of a long-standing effort to provide free access to public Internet radio broadcasting through GNOME. The project originated from work on GNOME Internet Radio Locator and has evolved through many major releases, presentations, and research efforts over the years. Publications associated with the project include presentations at GUADEC 2022, 2023, 2024, and 2026, as well as academic work exploring public Internet radio access and free speech through digital broadcasting technologies.

The project has grown from an experimental radio locator application into a cross-platform radio platform featuring hundreds of stations from around the world while remaining committed to free software principles and open standards.

Get GNOME Radio

Project website:

GNOME Radio Official Website

Source code:

GNOME Radio Git Repository

Thank you to everyone who has contributed code, testing, packaging, translations, documentation, and feedback throughout the development of GNOME Radio.

Happy listening!

Ole Kristian Aamot
GNOME Radio Project Founder and Maintainer

After twenty-five years of development, experimentation, documentation, and innovation, the GNOME Radio project has reached an important milestone: the original vision has now been completed.
GNOME Radio was conceived as a long-term effort to explore the relationship between geography, history, technology, culture, and digital knowledge. Over the course of a quarter century, the project evolved through multiple generations of software, research, web technologies, mapping concepts, and historical documentation.
At its core, GNOME Radio has sought to make information more accessible by connecting places, events, people, and historical developments within a common digital framework. The project combines elements of geospatial computing, historical exploration, digital archiving, and educational technology.
Throughout its history, GNOME Radio has reflected the dramatic transformation of the Internet itself—from the early web of the 2000s, through the rise of open-source software, mobile computing, cloud infrastructure, and modern web applications. The project has continuously adapted to new technologies while maintaining its original mission: helping people understand the world through geography and history.
The completion of the twenty-five-year development cycle represents not an ending, but the fulfillment of a long-term vision. The accumulated knowledge, software, documentation, and historical material produced during the project now form a lasting body of work that can continue to inform future research and development.
GNOME Radio stands as an example of what can be achieved through persistence, open knowledge, and long-term commitment. Few independent projects remain active for a quarter of a century. Reaching this milestone is therefore both a technical achievement and a historical one.
The project’s legacy will continue through its published materials, online resources, and future community engagement.
For additional information, project history, and updates, visit:
https://www.gnomeradio.org/
June 2026
GNOME Radio Project

GUADEC 2026

A Coruña, Spain

July 16th – 21th, 2026

https://www.guadec.org

GNOME Radio

Apps/Radio – GNOME Wiki Archive

https://www.aamotinnovation.com/#products

https://www.gnomeradio.org

GNOME Radio 76

GNOME Radio 76.0 for GNOME 50

https://www.gnomeradio.org/src/gnome-radio-76.0.tar.xz

https://www.aamotinnovation.com/~ole/radio/gnome-radio-76.0.tar.xz

GNOME Radio 76.0 for Fedora 43

http://www.aamot.io/~ole/fedora/SRPMS/gnome-radio-76.0-1.fc43.src.rpm

http://www.aamot.io/~ole/fedora/RPMS/x86_64/gnome-radio-76.0-1.fc43.x86_64.rpm

GNOME Radio 76.0 for Windows 11

Powershell: wsl.exe –install Fedora

Fedora-43:

sudo dnf \ install http://www.aamot.io/~ole/fedora/RPMS/x86_64/gnome-radio-76.0-1.fc43.x86_64.rpm && gnome-radio

Happy hacking,

Ole Aamot

Product Engineer, R&D

Aamot Innovation

www.aamot.io

Software development has always felt less like a job and more like a craft. Not in the romanticized sense of artisanal mystique, but in the grounded, repetitive, deeply human sense: you learn by doing, you refine through failure, and you leave behind something others can build upon. After 30 years in the open source software world, that idea has only grown stronger for me.

The message that resonated isn’t new, but it’s easy to forget in today’s landscape. Software is not just a product to be consumed—it is a body of knowledge, a shared infrastructure, and a living system shaped by those who engage with it. The Free Software movement understood this early on, even if it didn’t always state it in explicitly political terms. At its core was a simple but powerful idea: if you use a tool, you should have the right to understand it, modify it, and share it.

That idea quietly challenges the assumptions of capitalism.

Capitalism tends to frame software as property—something owned, controlled, and monetized. It draws boundaries: licenses, restrictions, subscriptions. It tells users that their role is to consume, not to participate. But software, unlike physical goods, doesn’t degrade when shared. It improves. It evolves. Every bug report, every patch, every fork is part of a collective process that resists enclosure.

In that sense, Free Software has always been a kind of countercurrent. Not necessarily anti-market in every form, but deeply skeptical of systems that separate people from the tools they depend on. It insists on a different relationship: one where users are also contributors, where knowledge is not hoarded, and where improvement is a communal act.

There’s also a dignity in that. Craft implies ownership—not necessarily legal ownership, but intellectual and practical ownership. When you can read the code you run, when you can fix what’s broken, when you can share improvements with others, you are no longer just a user. You are a participant in the system. That changes how you think, how you work, and how you relate to technology.

Over three decades, I’ve seen this ethos persist, even as the industry around it has shifted. Open source has been commercialized, absorbed, and rebranded countless times. Companies build fortunes on top of it. Platforms centralize what was once distributed. And yet, underneath all that, the original idea still holds.

People still share code freely.
People still collaborate across borders and institutions.
People still believe that software should be something we can shape, not just something we rent.

That’s the craft.

And maybe that’s the quiet link: a recognition that building software is not just about efficiency or profit, but about agency. About having a say in the tools that shape our lives. About refusing to be locked out of the systems we depend on.

After 30 years, that still feels worth holding onto.