Freedom from Digital Capitalism

,

Norgesprisen har gitt folk trygghet for strømregningen. Nå bør den lære forskjellen på januar og juli.

Ole Kristian Aamot, sivilingeniørstudent, OsloMet, NTNU, UiO

I januar 2023 skrev Jan Kjærstad et åpent brev til statsministeren i Aftenposten. Han spurte om strømprisene skulle bli Arbeiderpartiets undergang. Han beskrev en regjering som hadde mistet kontakten med folk og mistet språket. Ingen klarte å forklare hvorfor folk måtte «fryse i boligene sine» i et land som produserer strøm billig. Han tvilte også på at politikerne fortsatt kunne styre prisene.

Nesten fire år senere har regjeringen svart med Norgespris. Svaret har langt på vei virket. Men det kan bli bedre, og billigere for fellesskapet, med én enkel endring: en fast pris for vinteren og en annen fast pris for sommeren.

Det Norgesprisen har fått til

Siden 1. oktober 2025 har husholdninger kunnet binde seg til 40 øre per kilowattime uten moms, uansett spotpris. Ved utgangen av september i år var det gjort nesten 1,9 millioner bestillinger. Ifølge Energidepartementet sparte husholdninger og hytteeiere i overkant av 3,9 milliarder kroner bare i andre kvartal 2026, sammenlignet med spotpris. Stortinget har vedtatt at ordningen skal vare ut 2029, og regjeringen foreslår 45 øre for 2027.

Kjærstad etterlyste kontroll og forutsigbarhet, og det har folk fått. Det skal vi ikke rokke ved.

Problemet: én pris for hele året

Norgesprisen koster det samme en iskald januarkveld som en regnfull julinatt. Men kraftsystemet vårt er ikke likt gjennom året. Om vinteren er det kaldt og mørkt, magasinene tappes og importbehovet øker. Om sommeren renner snøsmeltingen inn i magasinene og prisene faller. Årstidene er det enkleste prissignalet i norsk kraft, det alle forstår. Det er akkurat det signalet en flat pris visker ut.

Det har en pris for statskassen. I statsbudsjettet for 2026 satte regjeringen av 9,1 milliarder kroner til Norgespris. I revidert budsjett i vår var anslaget økt til 21,5 milliarder. NRK regnet ut at januar og februar alene slukte 6,4 milliarder, rundt 70 prosent av rammen for hele året. Staten betaler mest akkurat når strømmen er dyrest, altså om vinteren. THEMA har beregnet at Norgesprisen i et tørrår kan ligge 52 prosent under markedsprisen, mens den i et våtår ligger 30 prosent over.

Det siste tallet er den andre siden av problemet. Når spotprisen om sommeren faller under Norgesprisen, betaler husholdningene mellomlegget tilbake til staten over nettleiefakturaen. For mange føles det som å betale overpris for strøm som egentlig var billig. Ordningen er en fastpris, ikke et pristak.

Vi trenger ikke vinne forbruksstriden

Det har vært en opphetet strid om Norgesprisen har økt strømforbruket. Energiministeren sier det ikke er grunnlag for å slå det fast, og viser til at husholdningene samlet brukte mindre strøm i 2025 enn i 2024. Kritikerne viser til analyser som peker motsatt vei.

Den striden trenger vi ikke avgjøre. Flere tunge høringsinstanser advarte før innføringen om at en flat pris kan gi mindre fleksibelt forbruk, større behov for nett og mer import i stramme perioder. Stortinget har et mål om å spare 10 TWh i løpet av ti år, og NVE venter at vi bare har nådd 4 TWh innen 2029 med dagens virkemidler. Uansett hva som har skjedd hittil, bør en ordning som skal vare til 2029 ikke være blind for når en kilowattime faktisk er knapp.

Forslaget: to faste priser i stedet for én

Forslaget er enkelt. Norgesprisen deles i en vinterpris for november til mars og en sommerpris for april til oktober. Begge er faste og kjent på forhånd, akkurat som i dag. Satsene settes slik at en typisk husholdning betaler omtrent det samme over året som med en flat pris. Det er ingen skjult prisøkning.

Et tenkt eksempel: Hvis vinterhalvåret står for rundt 60 prosent av forbruket i en typisk husholdning, tilsvarer et snitt på 45 øre omtrent 52 øre om vinteren og 35 øre om sommeren. De eksakte tallene må NVE og Energidepartementet regne ut fra faktiske forbruksprofiler.

Dette gir fire gevinster:

  • Forutsigbarheten består. Du vet prisen et halvt år frem i tid. Ingen må følge timeprisene eller flytte vaskemaskinen til natten. Og det er lett å forklare: strømmen koster mer når den er knapp, men du vet alltid hva den koster.
  • Riktige investeringer lønner seg mer. Varmepumpe, etterisolering, vedovn og smart styring gjør mest nytte om vinteren. Med en høyere vinterpris blir slike tiltak bedre butikk uten nye støtteordninger.
  • Staten blir mindre sårbar. Når en del av vinterregningen ligger fast hos husholdningene, krymper statens eksponering i de dyre månedene. Det gjør ordningen mer robust mot nye kostnadssprekker, og mindre sårbar for å bli kuttet i neste budsjettkrise.
  • Mindre irritasjon om sommeren. En lavere sommerpris betyr at færre betaler tilbake til staten i måneder der spotprisen er lav, og at ordningen oppleves som mer rettferdig.

Innvendingene

Den viktigste innvendingen er at husholdninger med lav inntekt og bare elektrisk oppvarming kan få en tyngre vinterregning. Det må tas på alvor. Men over året betaler de det samme i snitt. Nettselskaper og strømleverandører kan tilby utjevnet fakturering. Og de som trenger det mest, hjelpes bedre med målrettet bostøtte enn med en kunstig lav vinterpris for alle.

Noen vil si at to priser er mer komplisert enn én. Det er det knapt. De fleste nordmenn vet allerede at strøm er dyrere om vinteren. En sesongpris sier bare høyt det folk vet.

Til sist er det politiske. En høyere vinterpris er ikke lett å selge, og tre av regjeringens budsjettpartnere vil beholde dagens nivå. Men alternativet er verre for tilliten: en ordning der kostnadene kan svinge med titalls milliarder etter været, og der neste stramme budsjettår kan tvinge frem brå kutt. Det var nettopp en slik følelse av at ingen hadde kontroll, Kjærstad advarte mot.

Tid for neste versjon

Stortinget skal bli enig om neste års budsjett innen utgangen av november, og Norgesprisen for 2027 blir satt nå. Stortinget bør samtidig be NVE om å utrede en sesongbasert Norgespris som kan innføres senest fra 2028.

Kjærstad mente politikerne hadde mistet språket om strøm. Svaret er ikke én pris som later som januar og juli er like, men to priser som sier sannheten om kraftsystemet vårt, og som fortsatt gir folk trygghet.

Kilder (fjernes før innsending)

Gi Norgesprisen for strøm årstider

–––––––